Johns Slektsgranskning
Litt mere om min Slektsgranskning

Navn :
Jeg har prøvd å skrive navn slik de er skrevet i kirkebøkene.
Men navn varier ofte veldig mye, et navn kan være skrevet på forskjellige måter i forskjellige innføringer i kirkebøkene og i folketellingene.
Jeg har prøvd å ikke avvike for mye fra navnet slik det er skrevet i kirkebøkene, men har også prøvd å skrive navnet noenlunde slik det skrives i dag.
Etternavn varierer ofte ganske mye. Spesielt på slutten av 1800-tallet da enkelte begynte å beholde etternavnet som slektsnavn,
på begynnelsen av 1900-tallet er de mange som beholder slektsnavnetpå samme måte som vi gjør i dag.
Jeg har bl.a. sett at samme person har 3 forskjellige etternavn i 3 forskjellige folketellinger,
da prøver jeg å bruke etternavnet som er oftest brukt i kirkebøkene, eller jeg skriver f.eks begge etternavnene som etternavn.
Etternavn ble ofte endret, mange tok nye etternavn, eller de begynte å bruke et mellomnavn som etternavn.
Et eksempel er Daniel Heitman Danielsen fra Mikkelbostad på Dyrøy i Troms, født i 1762. Iflg ministerialbok for Tranøy 1773-1806 er det i 1799 en Daniel Heitman som gifter seg med Margaret Rødding. Jeg tror dette er Daniel Heitman Danielsen fra Dyrøy, spesielt siden den ene av 'Forloverene' antakelig er Daniels far Daniel Christensen.

Stedsnavn :
Stedsnavn er prøvd skrevet slik de skrives i dag.
Noen ganger har jeg nok skrevet navnet slik det er skrevet i kirkeboken.
I Kommune- og fylkesnavn har jeg prøvd å holde etter dagens kommune og fylkesstruktur.
Mange prestegjeld og kirkesogn strakk seg over mange nåværende kommuner, så noen steder er nok feilplassert.
Mange stednavn er vanskelig å plassere, navnet finns kanskje ikke i dag.

Folketellinger :
Dataene i folketellingene er ofte veldig unøyaktige, fødselsår kan være mange år feil, ofte er navnene feilstavet, eller et navn, hvis flere fornavn, kan mangle.
Jeg har prøvd så godt som jeg kan å bekrefte alle personer med innføring i kirkebøker.

Riktig person :
I kirkebøkene, spesielt før ca. 1820 var sjelden navnet til barnets mor innført i kirkeboken.
Dette gjør det mange ganger vanskelig å være helt sikker på at man skriver inn riktig barn i databasen.
Ofte er det ektemenn med omtrent like navn på samme sted, det gjør at det kan være lett å ta feil.
Det er ingen garanti for at jeg har funnet riktig person, men navn på f.eks foreldere og barn, fødested o.l gjør det sannsynlig for meg at det er riktig person.

Fødselsdato, Dåpsdato, datoer generelt :
I kirkebøker før 1850 var det ofte kun dåpsdatoen som ble innført i kirkeboken, da står det på fødselsdatoen f.eks 'før 10 mai 1842' på fødselsdato mens det på dåpsdatoen står f.eks '10 mai 1842'.
Dåpsdatoen er referansen fødte er sortert etter i kirkebøker og protokoller i allefall fram til 1930.

For å finne datoen til en referanse som er skrevet i gammel kirkelig form f. eks XIV post Trinit. som betyr 14 søndag etter treenighet har jeg brukt Bauers Kalender

og i det siste har jeg brukt Trinitatis.no, Kalender over kirkelige høytider.

Til å oversette latinske beskrivelser på kirkelige helligdager bruker jeg Latinske datoer, ord og uttrykk, vanlige i kirkebøker

Dødsdato, Begravelse :
I tidlige kirkebøker er det oftest datoen for jordpåkastelsen som er ført i kirkeboken, det betyr at den faktiske dødsdatoen kan være i værste fall være mange måneder tidligere enn datoen som er innført i kirkeboken, etter ca 1820 ble det mere vanlig og skrive inn både dødsdato og begravelsesdato, alt tror jeg var avhengig av hvor viktig soknepresten mente det var å føre nøye protokoller.
Ofte er ikke kirkegården nevnt og da har jeg bare skrevet prestegjeldets navn, eventuelt også sognets navn dersom jeg er noenlunde sikker."